Sundag 12.mai 2002

 

 

shakespeare.jpg (5281 bytes)                                                       bacon02.jpg (5374 bytes)

Willam                                                                  Francis

 

"Hvem fikk rett til slutt - Shakespeare eller Bacon?"

Frå "Vestens store tenkere" av Trond Berg Eriksen

"Renessansen på 1500-tallet var grundig forberedt gjennom middelalderens kunst og lærdom.På det ene feltet etter det andre kan man faktisk peke på forløpere både for renessansens reformatorer, billedkunstnere, litterater og jurister så langt tilbake som 1100-tallet. Den såkalte "renessansen" var vel så mye ideologisk selvforståelse som historisk realitet. Når Francis Bacon omkring år 1600 taler om de store nyheter i samtiden -   oppdagelsesreisene, kruttet og boktrykkerkunsten - som innleder en ny æra, glemmer han både Kina-farerne på 1200-tallet, bysantinernes bruk av "den greske ild" helt fra tidligmiddelalderen av og manufakturproduksjonen av bøker i tilknytning til høymiddelalderens universiteter. Det nye var ikke så nytt. Kopernikus' oppdagelse av jordens dreining om solen var ikke ukjent som tankemulighet og hypotese for noen av dem som interesserte seg for saken i middelalderen.

Satt på spissen kunne man si at det eneste nye ved renessansen var bevisstheten om at man levde i en ny tid. Men det ville ikke ha vært helt sant. Boktrykkerkunsten fikk faktisk større konsekvenser enn den gamle manufaktuproduksjonen av manuskripter. Skytevåpnene gjorde hele det gamle riddervesenet til en museumsgjenstand. Og de store oppdagelsene på 1400- og 1500-tallet skapte en helt ny økonomisk situasjon for Europa. I tenkningen kom disse forandringene kanskje aller klarest til uttrykk nettopp hos Francis Bacon som selv drømte om  et organisert forskerfellesskap som skulle produsere ny viten for et nytt samfunn. Han tenkte seg et ekteskap mellom teknikk og viten som skulle sikre at nye innsikter straks kunne omsettes i nyttige oppfinnelser og innretninger.

Francis Bacons utopi foregriper klart og tydelig den moderne verden og det tekniske industrisamfunnet. Bacon er en av de aller første tenkere i nytiden som ikke er tilbakeskuende, som betrakter konkurransen med den antikke kulturen som vunnet og som derfor retter blikket fremover mot noe som ikke skulle være en ren opphenting av gammel visdom eller gjenopprettelse av gammel storhet. Bacon er den første som forstår at nettopp den nye vitenskapen har gitt den europeiske kulturen en drivkraft som bringer den ut av sin gamle bane og inn på en uendelig reise gjennom ukjent land.

I motsetning til Bacons freidige optimisme var dikterens ord mer advarende. Shakepeares fremstilling av det evig menneskelige kan knapt kalles optimistisk. Hvem fikk rett til slutt - Shakespeare eller Bacon? Spørsmålet er selvsagt umulig å besvare, fordi de taler om forskjellige ting. Men de to samtidige tenkerne minner også om at det faktisk finnes forskjellige livsområder, og at det ikke nødvendigvis betyr noen selvmotsigelse samtidig å vente seg fremgang på ett område - som når det gjelder vitenskapens forståelse og teknikkens kontroll av naturen (Bacons domene) - mens man kan tvile på om tingene noen gang vil forandre seg til det bedre på at annet område - som når det gjelder menneskelig ondskap, ærelyst og forfengelighet (Shakepeares domene).

Ingen tenkning er fullstendig uten at både Bacons og Shakespeares felt trekkes med i regnestykket. En hovedoppgave for en fremstilling som det foreliggende verk er å vise hvor mangfoldig Vestens refleksjon om naturen, historien og mennesket har vært. Om det med noen rett kan hevdes at enkelte tanker fører galt av sted, er intet vunnet ved å tenke mindre eller dårligere. Men mye kan vinnes om vi opprettholder hele det registeret av tankeformer og tenkemåter som historien oppbevarer, og ikke lar oss hypnotisere av et enkelt kunnskapsideal eller en bestemt tanketype. Det kan føre til skjebnesvangre forglemmelser."

 

Tilbake til opninga av Alden 8