Sang til vestenvinden

af Percy Bysshe Shelley

(1792 - 1822)

 

 

Stormvind fra vest, du høstens aandedrag! -

hvem visne blades vrimmel ei tør møde,

men flyr som gjænferd for den lyse dag,

 

gustne og gule, sorte, hektisk røde,

lig pestbefængte! - videnom du saar

de vingeklædte frø blandt høstens døde

 

og skjuler dem, til livets time slaar,

gravlagt som lig i jordens dunkle gjemmer,

hvorfra de vaagner op ved klang af vaar

 

i zefyrs muntre kor af lyse stemmer,

naar knopper brister og naar barken blør,

og saften sprænger baand, som livet hemmer:

 

Kom, vilde aand, - du, som tilintetgjør

og som bevarer! Hør mit bønskrig, hør!


SHELLEY: ODE TO THE WEST WIND

O, Wild West wind, thou breath of Autumn's being,
Thou, from whose unseen presence the leaves dead
Are driven, like ghosts from an enchanter fleeing,

Yellow, and black, and pale, and hectic red,
Pestilence-stricken multitudes: O, thou,
who chariotest to their dark wintry bed

The winged seeds, where they lie cold and low,
Each like a corpse within its grave, until
Thine azure sister of the spring shall blow

Her clarion o'er the dreaming earth, and fill
(Driving sweet buds like flocks to feed in air)
With living hues and odours plain and hill:

Wild spirit, which art moving everywhere;
Destroyer and preserver; O hear!


Diktet er henta frå boka "Engelske digte og sange"

Frit oversatte av Chr. Collin

Med billeder av Shakespeare og Shelley,

tilligemed den engelske tekst.

Kristiania 1903 - Det Norske Aktieforlag

 

Dikthylla      Hugen

08.09.07