To dikt av Mansur Rajih

frå samlinga "Min brors smerte"

gjendikta av Maria Aano Reme

Diktet

Jeg vet ikke

Kanskje det er språket

Og kanskje

er det jeg som ikke kan tale

Målløs, når diktet griper meg

Overmannet av skjønnhet

Landsmann

Landsmannen finnes

på den ødeste øy,

i den mørkeste skog,

på det neste gatehjørnet,

fjernest av alle,

og samtidig

midt blant det undertrykkede folket.

Han sier:

Glem arrene et øyeblikk.

Glørne ulmer.

For et hjerte som brenner,

er det nok å flamme opp én gang.

Vi glipper tak

i denne visdommen,

den oppnåes på oppdagelsesreiser,

ikke under hverdagsrytmen.

Gjort av uregjerlig lidenskap,

månenetter

og glede, besvarer den ingen spørsmål.

Men den tenner en ild

og vi leter

med ulmende glør

for å forstå

hva en landsmann er.