Hans Børli
Fra en tømmerhoggers dagbok
Det er høyhet og ro over et tre. Sterkt, likevel gripende vergeløst, står det på moen og tenker milde jordtanker, tålmodighet. Ei skinnende kvit neverbjørk, ei gammal furu med bronsearmene strakt ut i uendelig ømhet for vindene.
Da kommer du labbende over lyngen med øksa og motorsaga. Stanser under den dødsdømte kjempen.
- Skarpretter, gjør din plikt!
Treet stuper. Hjelpeløst. Splintrer greinene under seg i fallet. Du står der i den brå stillheten: Så tomt det vart! Lyset fra himmelen faller over deg som en anklage. Ett minutt bare - ett minutt av snerrende stål, mekanisk rutine - og naturens langsomme drøm gjennom hundre vårer er skrumpet inn til en dum liten prikk i stikkboka.
- Så mange dager, tenker du. Så mange kimende julekvelder . . . Tiur satt med lurvet klo kring greina, hakket i rimet, rettet seg, lydde når finnhunden søykte innpå en avsides plass. Store, stille snøfall - vårnetter, stjernene hang doggete i baret når skytteren kjek på skrå opp på Karlsvogna.
- Så mye liv, tenker du, - så mye hemmelig liv disse årringene sirkler inn! Et sentrum som pupillen i et seende øye.
Slik kan tankene svive en sorgfull høstdag når vinden mumler armodslig over snauhogstene: Kvist og vål, ferske stubber hvor maurlik klisser i kvaen, et og annet avfelt krufsetre som henger på skakke i tomheten lik en kuleflerret fane på en skanse som fienden stormet.
De snakker om driftsplan, forstmennene, og risser opp hogstfeltene med linjal på kartet. Og vi menige - slitets landsknekter - vi går seierrike til storm etter en velberegnet strategi. Landet blir liggende snaut etter oss: høgdedrag og åsrygger syner seg nakne lik ribbeina på et veldig dyr som vargene har revet.
Å, det er vondt, vondt å være øksens samvittighet slik en sorgfull høstdag. Hans Børli: Dag og drøm. Dikt i utvalg H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 1979 ISBN 82-03-09637-9 (Fontene) Rihaldig nettstad ved Hans Børli-selskapet: http://www.borli.org/ Foto: Klassekampen
19.01.09 |