Middelalderens Spania som kulturlaboratorium

Kan man lære noe av historien?

Nedfallstekst 02

Moskeen i Cordova, Spania

"Europa har  alltid også omfattet andre folkeslags historie enn dem som har fått sine navn festet til kartet gjennom de moderne nasjonalstatene. Verdensdelen har blant annet en lang og mangfoldig muslimsk og jødisk historie. En av de store kulturblomstringene fant sted i Spania i den såkalte "middelalderen" - fra 700-tallet til 1300-tallet. Sansebedraget om middelalderens tilbakeståenhet skyldes ikke minst at Spanias muslimske historie er blitt oversett og satt i parentes, som en gjesteopptreden av en "fremmed" kultur på  europeisk mark. Også på Balkan, Sicilia og i Øst-Europa har de muslimske og jødiske innslagene vært  så langvarige og iøynefallende at det er en forenkling å tenke seg at den vesteuropeiske katolisismen var den enste kulturbæreren i europeisk middelalder - selv om Roma var aldri så sentral i den store europeiske fortellingen.

Samuel P. Huntington. The Clash of Civilisations and the remaking of World Order (1996) kartla en moderne problematikk som aktualiserer kulturmøter og muligheten for fredelig sameksistens mellom folkegrupper med forskjellige trosbekjennelser. Hans bilde av sivilisasjonene som religiøst betingede enheter som måtte komme i konflikt med hverandre, er temmelig tvilsomt. To verdenskriger i det forrige århundre utspilte seg hovedsaklig mellom trosfeller. Iran og Irak er dødsfiender, selv om de tilhører det samme religiøse feltet. Heller ikke i Europa har en felles religiøs historie kunnet forhindre stadige konfesjonskriger. Så det skjer åpenbart like mange og store clashes innenfor "sivilisasjonen" som mellom dem. I Spania stod muslimske berbere mot muslimske arabere, vestgotere mot innfødte, munker mot trubadurer, korsfarere mot misjonærer, inkvisisjonen mot angivelige kjettere. Forskjellige jødiske grupperinger fløy stadig i halsen på hverandre. Ofte skjedde de indre opprørene med større heftighet enn friksjonen mellom blokkene. "Sivilisasjonene" eller "religionene" var ikke massive enheter. Landskapet var mangfoldig og er sjelden blitt brettet ut med større viten om komplikasjonene enn i den boken vi har foran oss.

Maria Rosa Menocal. The Ornament of the World (2002) som hermed foreligger på norsk under tittelen Lyset fra al-Andalus, er et utmerket eksempel på en faghistorisk fremstilling som gir uunnværlige perspektiver på hva som skjer og kan skje, når kulturer og religioner møtes. Det er lett å forfalle til ønsketenkning om en tilstand av fredelig sameksistens som kan repeteres. Men historien er temmelig gjenstridig. Den gir oss aldri direkte alt det vi kunne ha bruk for. Faghistoriske undersøkelser er særlig nødvendige der hvor senere ønsketenkning vil ha entydige, bekreftende svar. Når moderne fabuleringer understreker den fredelige convivencia i spansk middelalder, må vi minne om at convivencia aldri betød et felles liv, eller en blanding av kulturtradisjoner, men tvert imot omfattet tre forskjellige livsformer i små enheter med temmelig beskjedne forbindelser mellom dem. Strengt bevoktede sosiale grenser beskyttet avstanden mellom de delene av befolkningen som hadde forskjellig tro.

Riktignok gav grupperingene i lang tid avkall på de dramaer som følger av krig og voldeligheter. Men det betød ikke at de godtok hverandre uten anmerkninger. Toleransen betød ikke en evigvarende eller evig fredsslutning. Snarere lignet samlivet en våpenstillstand. Mitt poeng er at vi som fagfolk er ansvarlige for de eventyr om fortiden som vi bringer videre - og ikke minst de historiske analogiene vi lar passere ukommentert. En ypperlig historiker, som Maria Rosa Menocal, rydder grunnen for ideologisk skrot og peker på ubrukte muligheter.

Den nye interessen for Spanias middelalder i våre dager skyldes selvsagt de mange kulturmøter i det ettermoderne Europa. Samlivsproblemene mellom folkegrupper som påtvinger hverandre sitt nærvær i globaliseringens tidsalder, aktualiserer en periode i verdensdelens fortid hvor kristne, jøder og muslimer faktisk fant en modus vivendi. Selv om freden var en episode, var den ikke kortvarig. Dessuten gav det "fremmede" innslaget innenfor verdensdelens grenser fart til avgjørende utviklingsprosesser i europeisk litteratur- og lærdomshistorie. Maria Rosa Menocal forteller oss, uten krigerske fakter og falskt forsonelig retorikk, hva som faktisk skjedde. (...)"

---------------

 

Avskrifta ovanfor er frå boka

  "Lyset fra al-Andalus" av Maria Rosa Menocal

Hvordan muslimer, kristne og jøder levde sammen i middelalderens Spania

Den utvalde teksten er frå eit etterord av Trond Berg Eriksen.

 Undertittel til boka er . Boka er omsett til norsk av Erling Magnar Jørgensen. Dreyers forlag, Oslo 2012. ISBN 978-82-8265-0557  

 

____________________________________________________________________

___________________________________________________________________________

 

Innslaget og illustrasjonen nedanfor har ikkje nokon direkte samanheng med boka, men kom opp på Internett på eit søk på ordet "convivencia"

 

 

 

Christians, Moslems, and Jews lived in peace and harmony in medieval Spain. This sharing of time and place was called CONVIVENCIA. Even to this day, in parts of the world, the three religious traditions co-exist side by side, each tradition having mutual respect for the others.

There is absolutely no legitimate reason that a renewed spirit of CONVIVENCIA cannot once again bring these three great religious traditions together.

As long as our political leaders continue to promote fear, hatred, bigotry, and mistrust, the world will remain in turmoil.

If our political leaders would expend the same effort promoting world peace as they do in promoting world war, we could embrace our brothers and sisters throughout the world in a spirit of love, joy, and peace.

VIVA CONVIVENCIA!!!

(frå nettstaden convivencia.net

 

 

 

Index: Nedfallstekstar

 

 Stoff og kjelder som fyller ut og fører vidare:

Bernt Hagtvet

Bernt Hagtvet skriv i Dag og Tid nr 27, fredag 5.juli 2013 kommentar-artikkelen: Myten om det reine, kristne Europa

"I tidsskriftet Insight Turkey har den tyrkiske professoren Sener Aktürk nyleg gjeve oss ei drøfting av den sentrale førestellinga hjå mange høgreekstreme: myten om det kristne Europa eller det "reine" Europa."

(...)

"Poenget med Aktürsk artikkel er å syna nyansane: Europa har aldri vore "reint". Det har alltid vore store muslimske og jødiske samfunn på kontinentet, og konfliktlinene har ikkje alltid gått mellom muslimar og kristne. Nett i det "skitne", i blandingane, i kulturmøta, ligg Europas store føremon. Det er pluralismen som er styrken til Europa."