Sverre Norborg: Hans Nielsen Hauge 1804-1824. Cappelen 1970.

Eit utdrag frå boka:

Vi vet at Hauge senhøstes 1797 ble sterkt grepet av den middelaldermystikk som møtte ham i skriftet "Thauleri Omvendelseshistorie", en bok fra "Gudsvennernes" krets i det fjortende århundrede i Vest-Tyskland. Skriftet er antagelig for-fattet av Rulman Mersvin. Det kom første gang i trykt form i Leipzig i 1498. Martin Luther uttalte seg med reservasjonsløs begeistring om skriftets evangeliske innhold. Pietistiske førere som Johann Arndt og Philip Jacob Spener sendte det senere ut i flere opplag.

Ettr en sjelelig tørkeperiode i året 1797, leste Hauge seg glad ved dette middelalderskrift. Det var for ham som en åndelig oase, som lot ham "føle dybden av den brønn som man kan dra til seg det åndelige vann for derved å renses i sitt eget hjerte". At det var et høyverdig evangelisk skrift han hadde funnet frem til, kunne han lese i Luthers utsagn, brukt som forord i boken. Reformatoren hadde i denne "rene saliggjørende lærdom" funnet mer enn i alle skolelærerers bøker og ved universiteter.

Hauges engasjerte studium av "Tauler-boken" førte til at han mottok så åndelige varige inntrykk av mystikkens livsfølelse og tankeverden at han ble merket av den mystiske fromhet for resten av livet.

Til framsida