"Håløygminne" vert utgjeve av Hålogaland historielag. - Skriftstyrar: Asbjørn Eidnes

Redaksjonen: Samasjøvn. 35 F. - E-post: v.eidnes@frisurf.no


Namnet Nord-Norge under lupa - og i smeltedigelen

I "Håløygminne", hefte 4, 2006, har Einar Niemi artikkelen:

Nord-Norge - fra oppfinnelse til identitetsregion?
Med sideblikk på Nordnorsk Kulturråd

Einar Niemi fortel spennande og med opplysande historisk perspektiv om korleis nemninga "Nord-Norge" har vakse fram til eit eintydig og samlande namn (identitetsregion) for Nordland, Troms og Finmark. No spørst det om "Nord-Norge" samlar slik som det har gjort.

Niemi skriv: "Og endelig har selve innholdet i den nordnorske identiteten slik den fikk utfolde seg på 1970- og 80-tallet blitt ufordret, noe vi klart ser i debatten om "de nordnorske stemmer". Det identitetsfellesskapet som ble utviklet, ikke minst gjennom sterke symbolske uttrykk som Bodø Glimts cupfinaleseier og Nordnorsk magasin, var uten tvil av betydning også for konkret politisk handling. Men "de nye nordnorske stemmer" representerer egentlig et opprør mot og et alternativ til tilsynelatende befestede forestillinger om denne regionale identiteten, nærmest kanonisert gjennom bilder av fiskarbonden, "sjarken og støa" og ikke minst Arthur Arntsens Oluf-skikkelse. Flere forhold kan forklare dette oppbruddet.

Det ene er at den samfunnsmessige utviklingen hadde innhentet dette identitetsbildet; Det kunne ikke lenger stå seg mot den empiriske erfaringen, tross den iherdige essensialiseringen av det. Det andre er at identitet ble problematisert og delvis forkastet, noe både ungdommens erfaringer og forskningen har bidratt til. Forestillingen om én regional identitet hadde vært nødvendig for regionsbyggingen i avgjørende faser, men den hadde vært en konstruksjon som nok ikke hadde vært dekkende for realitetene. Her hadde for eksempel alltid vært etnisk mangfold og subkulturer, og de lokale kulturelle variasjonene hadde trolig alltid vært betydelige, likesom næringsliv og ressurstilgang var høyst forskjellig fra område til område. Og det ble erkjent at identitet også rommer fleksibilitet, dynamikk og tilpassing til det "situerte". På denne måten har alternative tolkninger av landsdelen blitt lansert, men ikke uten sverdslag fra forsvarere av de mer eller mindre kanoniserte bilder av nordlendingen."

Artikkelen blir avslutta slik:

"Kampen om Nordnorsk Kulturråd - et tidas tegn
Utgangspunktet for denne artikkelen var striden om Nordnorsk Kulturråd i 2006, som inntak til et historisk oversyn over nordnorsk regionbygging, fra oppfinnelsen av det moderne regionnavnet til dagens situasjon, der landsdelen i dag har framfor seg en nasjonal reform som kan komme til å resultere i en helt ny regional geografi og nye oppgaver politisk og forvaltningsmessig. Kampen om Nordnorsk Kulturråd fanger opp i seg mange av de motstridende tendensene vi har sett gjort seg gjeldende de seinere åra i debatten om landsdelen. I hovedsak og sterkt forenklet dreier det seg om to oppfatninger på kollisjonskurs.

Den ene oppfatningen er at utviklingen har distansert det gamle landsdelsprosjektet, som baserte seg på ideen om en landsdelsidentitet - og om at en slik identitet fantes eller kunne skapes og at den var politisk nødvendig. Den andre oppfatningen er at en slik idé først og fremst har vært en konstruksjon, som nok var nødvendig i si tid og som trolig har tjent en misjon, men som nå bør kunne legges til side - til fordel for forvaltningsmessig rasjonalitet og politisk nyorientering. Den første typen oppfatning kan fortsatt vise til støtte og oppslutning. For eksempel dokumenterer den omfattende mobiliseringen av kunst- og kulturorganisasjonene i landsdelen i favør av Norsk Kulturråd høsten 2006 en slik støtte, likeså flere opinionsmålinger i den seinere tid, som for eksempel en undersøkelse i 2001 som Norsk rikskringkastnings "Identitetsutvalg" gjorde om identitetsholdninger i de ulike landsdeler - lyttere og seere skåret svært høyt på landsdelsidentitet.

Den andre typen oppfatning er det kanskje ikke like enkelt å kartlegge; det er trolig heller ikke slik at identitetsmessig reorientering nødvendigvis innebærer et alternativ der landsdelsidentitet ekskluderes - her kan det gis rom for et både/og. Men dersom striden om Nordnorsk Kulturråd er et slags barometer på stridende oppfatninger - og mye tyder på at den er det - må nok en del av ansvaret for fragmenteringen og forvitringen av landsdelsperspektivet legges på politikere og byråkrater. Selvsagt har også andre faktorer spilt inn, som vi har vært inne på. Men når alt kommer til alt, vil politisk handling være avgjørende for regional dekonstruksjon og rekonstruksjon, likesom konstruksjonen av Nord-Norge var det."

Om artikkelforfattaren, Einar Niemi: http://uit.no/historie/ansatte/9


Nokre bilde, slik dei vart, under ein tur i Nord-Noreg sommaren 2006.

Reisa ~ The expedition - 9

Om reisa ~ About the expedition: Index

enok@kippersund.no