Antonin Artaud:

Det dobbelte teater

Oversettelse, kommentarer og etterord ved Kjell Helgheim

Eit utdrag frå kapitlet "Teatret  og pesten":

 

Teatret og pesten
Arkivene i den lille byen Cagliari, på Sardinia, inneholder beretningen om en forbløffende historisk hendelse.
            En natt i slutten av april eller i begynnelsen av mai 1720, ca tyve dager før skipet Grand-Saint-Antoine’s ankomst til Marseille og dets lossing som falt sammen med den mest fantastiske eksplosjon av pest som noensinne er beskrevet i byens annaler, hadde Saint-Rémys, Sardinia visekonge, hvis beskjedne gjøremål som monark trolig hadde gjort ham særlig mottagelig for de mest ondartede virus, en særlig opprivende drøm: han drømte at han var smittet av pesten og han så i drømme hvordan pesten herjet i hans lille stat.
            Når denne landeplagen utfolder seg, går samfunnsstrukturene i oppløsning. Enhver orden bryter sammen. Han er vitne til alle former for moralske utglidninger, til psykologiens sammenbrudd, inne i seg hører han sine kroppsvæsker syde, de spaltes og ødelegges, og under en svimlende inntørkning av materien blir kroppsvæskene tunge og forvandles litt etter litt til kull. Er det da for sent å avverge landeplagen? Selv om han er ødelagt, tilintetgjort og organisk pulverisert, forbrent like inn i margen, så vet han at man ikke dør i drømme, og at viljen gjør seg gjeldende inntil det absurde, at den kan fornekte det mulige og forvandle løgnen så den blir til sannhet.
            Han våkner. Han skal vise at han kan gjøre ende på alle disse ryktene om pest, denne stanken av et virus fra Orienten.
            Et skip som forlot Beirut for en måned siden, Grand-Saint-Antoine, ber om om å få anløpe for lossing. Da er det visekongen gir sin vanvittige ordre, en ordre som blir oppfattet som sinnssyk, absurd, idiotisk og despotisk både av folket og av kongens rådsmenn. I hui og hast sender han noen mann ut med losbåten mot det skip som han formoder er smittebærende, med ordre om at Grand-Saint-Antoine skal forlate byen for fulle seil, ellers vil den bli skutt i senk med kanoner. Det er krig mot pesten. Den despotiske kongen gikk rett på sak.

For øvrig må man legge merke til at denne drømmen påvirket ham med en usedvanlig kraft, all den tid han, på tross av folkets hån og omgivelsenes skepsis, nådeløst holdt fast ved sine ubarmhjertige ordrer og satte seg ut over ikke bare menneskers rettigheter, men også den alminnelige respekt for menneskeliv, og alle nasjonale og internasjonale konvensjoner, som ingen tar hensyn til ansikt til ansikt med døden.
            Hvorom all ting er, fotsatt skipet sin rute, la til land i Livorno og seilte deretter inn i Marseille havn hvor det fikk tillatelse til å losse.
            Hvor det ble av den pestsmittede lasten, kan ikke byens havnemyndigheter gi noen opplysninger om. Man vet så noenlunde hvordan det gikk med mannskapet, det var slett ikke alle som døde av pesten, og de overlevende flyktet i alle retninger.

 


Tekst på omslaget av boka:
 

Antonin Artaud (1896-1948), den franske forfatter, teatermann og kulturkritiker, er i dag mest kjent for sitt hovedverk om teater: "Le Théatre et son Double" - Det dobbeltet teater - en samling essays, forelesningsmanuskripter, manifester og brev, skrevet i perioden 1931-35, utgitt i bokform i 1938. For første gang foreligger dette verket i norsk oversettelse.

Artaud var på mange måter en surrealistisk opprører som går voldsomt til angrep på Vestens rasjonalisme og fragmentariske kulturforståelse. Han kritiserer Vestens teater som etter hans mening er litterært og psykologisk - og fullstendig avsporet - og som han vil erstatte med et besettende "Grusomhetens teater" med vekt på fysiske uttrykksmidler og med et ganske spesielt repertoar.

Artaud har vært en betydelig inspirasjonskilde for mange retninger innen det eksperimentelle alternative teater i etterkrigstiden.

Oversettelse, kommentarer og etterord ved Kjell Helgheim - professor i teatervitenskap ved Universitetet i Oslo.

Solum forlag - Oslo 2000

ISBN 82-560-1238 - 2

Teksten ovanfor er skriven inn av ein gjesteskribent på Hugen.

23.10.08

Hugen          Bokhylla